Da har jeg vendt tilbake fra Alaksa og ja, jeg er tilbake for godt! Det ble bare med dette ene året slik som jeg hadde tenkt.

Jeg var i Alaska omtrent 8 mnd, fra august i fjor (2006) til mai i år (2007). Der studerte jeg ved University of Alaska Anchorage og tok litt forskjellige fag slik som er vanlig der det første året. Jeg reiste dit på skistipend fra univeristet og var med på skilaget deres. Skigåing ble det desverre ikke det så mye av, da jeg fortsatt sliter etter jeg hadde mykoplasma høsten 2004. Det begynner å bli lang tid siden nå, men kroppen fungerer ikke helt som den skal og overskuddet er dårlig. Det ble med 3-4 treninger i uka på høsten og da konkurransesesongen på nyåret startet koblet jeg ut og fikk kjørt en del telemark i stedet for, da jeg ikke kunne konkurrere. Sånn sett ble året annerledes er jeg hadde ønsket i utgangspunktet, men jeg fikk opplevd mye annet og fikk mange nye venner.

Alaska ligger i USA, ikke i Canada som mange liker å foreslå. Det er heller ikke så fryktelig langt nord, i hvert fall ikke sammenlignet med Norge. Jeg bodde i Anchorage som ligger på breddegrad med Lillehammer. Klimaet er ganske likt Lillehammer også, selv om det ligger på kysten, fin, kald og stabil vinter (i hvert fall dette året). Byen Anchorage er litt større enn Trondheim (260 000 innbyggere) og er ikke i seg selv så mye å bli begeistret over, men naturen er flott! Rett bak byen ruver bratte fjell og du trenger ikke å dra langt for å komme ut i villmarken. Om vinteren er fjellene supre for fjellturer med pudderkjøring.

Amerikanerne er som andre amerikanere, også i Alaska. Leste vel i avisa rett etter at jeg kom dit på høsten at Alaska var den tredje feiteste staten i USA. Man finner helt klart de som virkelig er friluftinterresert, men mange jobber innen oljeindustrien som er en av de viktigste inntektskildene i Alaska. Ikke alle vet så mye om Norge og spørsmål som ”Ligger Norge i Nederland?” er jo til å bli imponert over. På den andre siden vet utrolige mange hva lutefisk er og flere av jeg ble kjent med elsker brunost. Til min store overraskelse er Dale ullgensere populært (i alle fall blant noen langrennsløpere) og noen norskættede amerikanere gjør mer ’norske’ ting enn hva nordmenn flest gjør (feks. Rosemaling og gå skirenn med treski).

Jeg synes at jeg har fått veldig mye igjen for dette året og ville ikke vært foruten det, selv om det ikke blei noe særlig skigåing. Har allerede planer om å reise tilbake på ferie å få opplevd sommeren og fått meg noen skikkelige villmarksturer en eller annen gang. To av de jeg ble kjent med driver med elvekajakk, så planen er å lære meg det så jeg kan bli med på tur. Det ser jeg for meg må være helt rått i Alaskas villmark. Ennå er det bare med ønskene, men i løpet av de nærmeste årene håper jeg å få tatt meg en tur.

For de som tenker at et år i utlandet hadde vært gøy, men fortsatt har lyst til å satse på ski er det en gyllen mulighet å dra til USA på skistipend. Å dra til USA trenger ikke å bety det samme som å legge skiene på hylla, det spørs bare hvordan instilling du reiser dit med. Drar du til Anchorage som ligger på havnivå kan du gjennomføre akkurat den samme treninga som du gjør her hjemme, men kanskje få litt nye input og du får erfaring med å gå skirenn i høyden om vinteren. Drar du andre steder i USA vil du få verdifull høydetreningserfaring. Måtte bare reklamere litt for det, for det anbefales!

Nå er planen å begynne å studere i Trondheim til høsten. Hva det blir har jeg ennå ikke helt bestemt meg for, men har jo noen uker igjen til jeg må bestemme meg for hva som skal stå på toppen av lista mi til Samordna opptak. Skigåinga henger litt i lufta akkurat nå, men skulle kroppen begynne å fungere snart igjen så se ikke bort i fra at jeg dukker opp i den turkise racerdrakta – Strindheims gamle gode er ikke til å spøke med!
Astrid

Se bilder fra oppholdet i Alaska